Minigolf på Løkka.

I dag har jeg vært med en kompis og spilt minigolf på Grünerløkka. Siden ingen av oss har green card og kan spille ordentlig golf, har vi funnet ut at vi må spille minigolf. Banen består selvfølgelig av 18 hull og en får sju forsøk på hvert hull. Noen av banene er svært vanskelige hinder og det kreves konsentrasjon og dyktighet for at en skal lykkes. Runden ble vunnet av min kompis, men jeg er fornøyd med en annenplass. Sølv er som kjent intet nederlag.

Banen ligger på nedre Grünerløkka like ved Nybrua i nydelige omgivelser ved Akerselva.
Ryktene skal ha det til at rekorden for banen er på 18 slag og jeg regner med at etter litt trening, så skal vi greie det ganske greit. Akkurat nå ligger vi på rundt 40 slag, men potensialet til å få til noe stort er absolutt til stede.

Kanskje burde vi ansette våre egne personlige minigolftrenere. Lurer på om noe slikt finnes. Hvis vi blir ordentlig gode er det kanskje mulig å tjene masse penger som profesjonell spiller. Jeg tror det kunne vært en fin greie om en kunne leve av å spille minigolf.

Heia Norge!

I går hadde jeg igjen bestemt meg for å dra til Ullevaal for å se Norge i landskamp igjen. Forrige gang jeg var der var da EM - drømmen brast i siste kamp mot Tyrkia i forrige kvalifisering. Entusiasmen som før var der for landslaget er nå totalt borte. At vi bare klarte uavgjort mot Island som vi bør vinne mot, gjorde meg ikke så mye. For mange er det kanskje vanskelig å innse, men vi er faktisk ikke noen stor fotballnasjon. Vi skaper ikke mange sjansene i går, men scorer på omtrent det vi har av sjanser. Islendingenes mål kommer på personlige feil, som vi har sett så mange ganger før med det norske landslaget.

Det irriterer meg masse at Hareide ikke gjør mer etter at Island utligner for andre ganger. Han sender folk ut i oppvarming, men det blir med det. I tillegg sitter han musestille på benken og det ser nesten ut som om han sovner. De siste tjue minuttene i går fikk vi ikke til noen ting, og vi trengte forandringer, men ingenting skjedde. Det synes jeg er rimelig håpløst.

Det siste jeg vil ta opp i dette innlegget er hvor håpløst det norske fotballpublikum er. Skal en på landskamp her i landet, er de fleste mest opptatt av å være så stille som mulig, spise pølser eller prate med sidemannen. Vi har en supportergruppe som visst nok kaller seg for Oljeberget. Joda, bra med initiativ til egen supportergruppe, men i mine øyne er disse alt annet enn hva en ekte supporter er. Joda, de synger og støtter opp om laget, men for det første bruker de tromme som de trommer løs på konstant i 90 minutter. I tillegg er sangene deres mer eller mindre håpløse og de nikker med på alt hva NFF sier og gjør.

Jeg la også merke til at det var en ny gjeng med supportere som hadde samlet seg i hjørnet av colasvingen i går. De var vel rundt 30 stykker. De lagde bra trøkk og god stemning og dette kunne være starten på noe bra om de blir flere. Dessverre tviler jeg på at de kommer tilbake, da de ble kastet ut etter å ha blusset etter norges andre mål. Greit nok, blussing er ikke lov i Norge, men å kaste de ut? Vil ikke NFF ha ordentlig stemning på kampene sine? For meg minner landskamper mere og mere på et karneval.

Heia kubjeller, maling av flagg i ansiktet, banking på trommer, pølsespising, sitte på tribunen og være helt stille også videre. Hadde det ikke vært for at jeg fikk gratisbilletter til kampen i går, hadde jeg gjort det klokt i å være hjemme. Veldig klokt.

Se også
http://lateshowdag.blogspot.com/2008/09/vi-skuffet-igjen.html

Landslaget engasjerer flere enn bare meg.

Lek, en viktig del av det voksne liv.

Jeg har nå innsett at jeg begynner å bli gammel. Jaja, tall er nå bare en ting, men vel så viktig er det å føle seg ung til sinns. Ung til sinns er jeg, og det er vel derfor lek er en så viktig del av livet mitt. Jeg liker å klatre i trær, ake, hoppe inn i busker og ned fra høyder. Alt for en mer spennende hverdag.

Barnslig sier du, moro sier jeg.

Luefri vinter.

Det ser ut som om det blir en luefri vinter på meg i år. Ikke fordi jeg ikke er fin med lue, eller ikke føler meg vel med plagget på hodet, men fordi jeg rett og slett vil bevare det som er igjen av hårstrå på hodet. Vikene har nå ryddet vei over halvet hodet mitt og jeg føler det er på tide å sette i gang tiltak, for at problemet ikke blir stadig større. Det blir sikkert fint for håret mitt håper jeg, men jeg sitter allikevel igjen med en aldri så liten problemstilling. Hva skal jeg varme ørene mine med? Ørevarmere kanskje? Har hørt det skal være på vei inn igjen, og jeg tror jeg hadde gjort en ordentlig god figur med dette objektet på hodet. Jeg kan også bruke pannebånd. Kanskje litt sossete, men hva gjør en ikke for å redde sitt vakre ytre?

Hvis jeg da velger å ikle meg pannebånd eller ørevarmere, kan jeg da alltids gå med hette over hodet slik at folk ikke trekker slike assosiasjoner. Det blir en spennende vinter.

Behold håret, gå med ørevarmere.

Et variert kosthold.

Jeg har i den senere tid funnet ut at det finnes annen mat enn bare junkfood. For bare noen måneder siden var det lett å kjøpe seg en kebab, burger og annen junkfood når en kom sliten hjem fra skolen. De siste to ukene har jeg skjerpet meg betraktelig og vært innom hjemmelaget pizza, falukorv med poteter, chili con carnè, kjøttpudding og diverse gryteretter. Faktisk har dette gitt meg mersmak og jeg tror jeg skal klare å holde meg unna junkfooden en stund til. Tanken på å spise kebab eller hamburger er ikke lenger like sterkt tilstede. Jeg tror dette skal gå bra. I hvert fall en stund. Jeg gir meg selv en måned før jeg sprekker. Ikke at dette er noe mål for meg, men det kunne vært spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde meg unna.

Jeg er forresten veldig stolt av meg selv.